Så lenge det er fremgang vil en alltids møte motgang. I går tenkte jeg å slenge meg med på en sprangtime, hadde lyst til å ha det litt moro før jeg gir fra meg hesten. Hadde ridd litt tidligere på dagen, men hesten har jo ikke vondt av å bli ridd litt ekstra. Sprangtimene begynte kl 1940 og jeg skulle i utgangspunktet ri ca 20.20. Da hesten som skulle ri på timen før begynte å varme opp så vi at den var uren og kunne derfor ikke være med på timen. Stakkars Fame hadde hatt en vond stein i skoen mens hun stod ute på dagen. Dette førte da til at jeg måtte hive på salen og komme meg ut.
Under oppvarmingen så Licero spøkelser og andre skumle ting overalt! De har begynt å hugge skogen rett ovenfor ridebanen så det var masse skumle biler som stod der de ikke skulle stå, samtidig som det var skumring og dermed veldig skummelt i skogen! Licero var løpeteit og hoppet og spratt og piaffet på den ene delen av banen, mens den andre kunne han slappe av på. Etter en stund kom vi i gang med timen. Vi skulle starte på en liten cavalett på storvolten, bommen lå på 40 cm på en side og på bakken på den andre siden. Licero tuslet fint over den et par ganger i trav, så et par ganger i galopp før Christine hevet bommen på begge sider så det ble et lite hinder. Denne gangen vi kom på hinderet løftet ikke Licero beina i det hele tatt, gikk rett på snørra og landet oppå det ene beinet mitt. Tror han ble litt forfjamset for han ble liggende en stund og tenke seg om før han kom seg på beina igjen. Alle som så på trodde jeg hadde brukket beinet eller det som værre var, jeg var helt fin, men bekymret for hesten. Og selvsagt var han jo halt... "Typisk!" tenkte jeg, en time jeg i utgangspunktet ikke skulle være med på endte på denne måten. Fikk travet han ned og skrittet av leenge, han ble bedre i beinet og man så nesten ikke at han var urein på slutten.
Jeg som egentlig skulle være rask i stallen og komme meg hjem så jeg fikk gjort andre ting, ble i stallen til klokken var nærmere 22. Sørget for å smøre inn beina og skuldrene til Licero med liniment og satte på stallbandasjer på frambeina før jeg dro hjem.
Våknet i dag stiv og støl, og var bekymret for hvordan det stod til med han som hadde tatt av for fallet. Vel oppe i stallen ble jeg møtt av et fornøyd fjes som tittet ut av boksen før han gravde nesa ned i høyet igjen. Ingen hevelser i beina, ingen smerte eller ømhet, juhu! Hadde planer om å skritte han lenge og kanskje gjøre litt løsgjørende øvelser, men trehoggsten på andre siden av veien var i full gang og bråket noe sinnsykt så fant ut at en lang skrittetur var tingen. Skogen er særdeles gjørmete nå så jeg fant ut at jeg skulle ta veien, tenkte også at for å få en skikkelig avslappende og løsgjørende tur kunne jeg like gjerne leie han istedet for å ri. Vi fikk gått på både asfalt, skogsvei og små skogsstier. Licero viste ingen tegn til stivhet, haltet ikke da jeg tok han frem i trav et par steg, så jeg var fornøyd! Var jo også ganske koselig å gå en tur i skogen og ikke bare sitte oppå når man er ute :)
Så får vi se i morgen da hvordan beina er da, har litt mugg å ta bort på bakbeina også så får prøve å få alt slikt i orden til han blir hentet i slutten av september.
Fornøyd mule ute i paddock
Ute i skogen
*gomle gomle*
Sniker til seg gress når mor ikke følger med...
Licero er glad i vann, og etter han har drukket sutter han på tunga si. Må ta pauser i drikkingen for å sutte og suge på tunga. raring...
