Julekalender! 1. deseber

Ja, jeg har faktisk julekalender, stor og fin gavekalender! hihi

1. dag - mal til pepperkakehus! :D yay! og ikke bare det, pepperkakehus + pepperkakeBORG!! hoho skal bli moro til helgen når jeg skal bake bake kake!

men nuh, jobb...

Bøker! igjen...

For en tid tilbake bestilte jeg flere bøker fra nettet, når har to kommet og byr på mye moro lesning!

The Principles of Riding - German National Equestrian Federation

Advanced Thechniques of Dressage - German National Equestrian Federation

ooog

Dressage for the 21st century - Paul Belasik

Den siste boken har desverre ikke kommet enda, men satser på at det ikke tar så alt for lang tid. Dessuten har jeg nok ikke klart å lese ferdig alt annet stoff jeg har... Den som hadde mye tid jah! (dog jeg har mer tid nå enn det jeg hadde før, så jeg har kun en slapp liten unnskyldning)

\o/

Jul just around the corner

Siri har vært på IKEA og handlet inn lys for den neste måneden. Starter Juleforberedelsene litt før desember, men jeg føler at jeg har lov til det ettersom når jula starter så jobber jeg stort sett hele tiden.

Lys til vinduet

Store telys :D

Mormor har også kjøpt sjokoladekalender, den største hun kunne finne! Det vi si Kindereggkalenderen! namnam Så gjenstår det å se om mamma har sviktet i år eller ikke....

Om å være viggo-venneløs

Jeg vil si jeg har en del venner, ganske mange faktisk. Jeg har en hel haug med bekjente, men kun noen få nære venner. Jeg har aldri vært en del av en "jentegjeng" som holder sammen i tykt og tynt, jeg har alltid vært den som har vært i mellom gjenger og venner med alle og derfor aldri vært en fast del i noen av "gjengene". Jeg liker også å være alene, men det at man trives i sitt eget selskap vil ikke automatisk si at man ikke trives med andre.

I kveld på jobb fikk jeg høre noe rart. En av de eldre hjelpepleierne på jobben lurte på om jeg noen gang kom meg ut. Jeg svarer da som sant er at jeg stort sett ikke er så gira å dra på byen, det ender stort sett opp med å være noe kjedelig og dyrt. "Jammen du må jo komme deg litt ut, utenfor stallen". Jaha? jeg kommer meg da ut, treffer til og med kompiser som ikke liker hester i det hele tatt. Jeg prøver å si at jeg har jo masse venner i hestemiljøet (kan jo kalle det for det ettersom jeg laller rundt på mange staller for tiden) som jeg tilbringer masse tid i stallen med, og som jeg også treffer utenfor selve stallen. Men dette er tydeligvis ikke godt nok for min kollega. Hun virket bekymret for at jeg ikke "hadde et liv", det vil si, et liv utenfor stallen. For det å være interessert i hester og ha ridning som hobby kvalifiserer seg visstnok ikke til å "ha et liv". Dessuten er visst ikke de vennene man har i stallen "ordentlige" venner. Wat?

Er det virkelig så sett ned på å drive med hest? At det ikke er godt nok som hobby? Jeg vil jo forresten trekke det litt videre forbi hobby, for for mange av oss er det jo en livsstil. Det er ikke noe en bare kan legge fra seg og være ferdig med, tar man seg en pause ligger det i bakhodet å murrer og en skjønner at det ikke tar lang tid før en er tilbake på hesteryggen. Du har jo til sammenligning de fotballinteresserte. De bruker tid og penger på kamper, resultater, reiser til Old Trafford eller Anfield og diskuterer fotball og spillere opp og ned i mente. Blir ikke det det samme?

Jeg må innrømme at jeg ble ganske satt ut av det hele. Det er som på barneskolen da en fikk høre at man var "Viggovenneløs" dersom en ikke hadde noen å stå med i friminuttet eller pulten ved siden av var tom. Jeg har hatt denne diskusjonen tidligere, en venninne som også fikk påpeket hvor få venner hun hadde. Hvordan kan noen andre si noe om hvor mange/få venner en person ha, og hvorfor i allverden bekymre seg over det. Normale oppegående mennesker har som regel ikke problemer med å skaffe seg venner, man er kanskje bare mer selektiv i hvem man ønsker å tilbringe tid med? Jeg vet ikke... det jeg vet er at det provoserer meg at andre skal synes synd på meg fordi jeg ikke har "nok" venner.

Jeg har "nok" venner, og jeg har plass til mange fler dersom de skulle komme forbi! Og ikke kom her å fortell meg at alle de jeg har en stor felles interesse med ikke teller, hvem i all verden teller da?

oppdateringer

blitt litt dårlig med oppdateringer her i det siste ser jeg. Tenker jeg skylder på tre uker med nattevakter og generelt ødelagt døgnrytme!

Har de siste ukene ridd litt mer enn vanlig, godt å komme litt i gang igjen! Har ridd Charlie, Jupi, Kamilla og den nye fôrhesten North Peak (lager muligens en liten blog dedikert til han etterhvert).

På søndag ble jeg vekket av Maria som lurte på om jeg ville være med på time for Jimmi med Charlie, super ponnien til Elin. Rullet ut av senga og ut i bilen og rakk det sånn ca akkurat. Etter timen hadde jeg litt blandede følelser. Ponnien gikk superbra og vi fikk til det vi prøvde på, men følte at mye av det jeg har jobbet med den siste tiden falt totalt sammen.

Først og fremst måtte vi ri mens resten av Sørkedalen (føltes sånn) bygde sprangbane i HELE ridehuset. Hadde jeg ridd en hest som var litt "heitere" enn Charlie, hadde jeg vært særdeles misfornøyd for å måtte betale for en time hvor man måtte passe seg for de som bar hindermateriell, for de gadd i hvertfall ikke passe seg for oss!

En annen ting var at jeg følte ikke at det var noe særlig fokus på selve ekvipasjene, dette kan ha noe med at det var første gangen jeg red for jimmi og han er kanskje flinkere med de han kjenner bedre, but still. De siste 20 min av timen virket han mye mer opptatt av hvordan banen skulle bygges, hvilke avstander de ulike hindrene skulle ha og om det skulle være oxer eller rekk de forskjellige stedene. Kan jo si at når jeg betaler 250 kr for en time så synes jeg at fokuset på ridelæreren kan være på ekvipasjen, ikke de som skal ri etterpå.

Når han underviste virket det som at han bare satte igang en båndspiller og den stod på resten av timen. Greit at mange får høre de samme tingene og man da må gjenta seg selv, men når samtidig instruktøren har fokus et helt annet sted føler i hvertfall jeg at det blir litt rart.

Tilslutt var jeg litt skuffet over meg selv egentlig. Jeg VET jo at Jimmi vil ha tempo tempo tempo, dette tempoet ble til tider så høyt at jeg virkelig ikke klarte å sitte ordentlig. Hele sitsen min falt sammen, og i ettertid har jeg slitt med få til alt det jeg klarte på det forrige helgekurset med Hanne. *Sukk* Dagen etter ridetimen var jeg veldig støl, men i feil muskler...

Man lærer noe nytt hver dag, og nå har jeg lært at jeg ikke bør ri for Jimmi igjen før jeg klarer å sitte riktig med den fremdriften han ønsker. Vil heller bruke lengre tid på å få til sitsen enn å få slike "set-backs".

Red for Annie med Peak på torsdag, hun krever noe av det samme tempoet, men da skal jeg jo også ri lett, så det blir noe lettere. Får bare jobbe steinhardt med sitsen når jeg har mulighet. Eventuelt se om jeg kan låne noen andre hester når jeg ikke rir Peak, så jeg får jobbet med den utenom, og jobbet riktig når jeg rir unghesten :)